Hormonene bruser i skogen

Det er tiden på året hvor det bruser i blodet, og hormonene overtar styringen av saker og ting for at det skal gå som det skal. Var på skogstur ved hytta i Nissedal i helgen for å lete etter leik av noe slag. Tiur fant jeg dessverre ikke, men fikk sporet opp en fin intim liten Orrhaneleik på ei myr. Rigget meg til i teltet i skikkelig snøvær på kvelden for å være klar på morrakvisten når spillet tar i vei. Og spill ble det, mye action og med høner på inspeksjon. Fantastisk moro å se på, og ikke minst artig å fotografere dem.

 

Mølens jeveste kar

Yr og sprelsk sprader han rundt på Mølen om dagen, vel vitende om at han er den gjeveste karen på arenaen, klar for å sjarmere hvilken høne som helst.

100 år er gått

Vi har bladd om kalenderen til 2016, og fugleåret har allerede vist gode takter her lokalt, ref forrige innlegg.

Men hvordan var det med ornitologien i Norge for 100 år siden tro? Tilfeldigvis er jeg i besittelse av en fuglebok trykket i 1916, og som da har 100-års jubileum i år. Jeg tar sjansen på at copyrights er foreldet, og legger her ut forordet og beskrivelser av våre rovfugler fra denne.

 

Celebert besøk på Børsesjø.

Fugleåret 2016 fikk en pangstart med besøk av en Rørdrum. Dette er første registrerte funn av arten i Telemark, og selvsagt valgte den seg flotte Børsesjø som rasteplass :-) For min del er dette oppfyllelse av en gammel drøm, å få se Rørdrum her på hjemmebane. Takker Bjørn Pedersen for årvåkenheten.

God Jul og god Nyttår

Ønsker dere alle en grøsselig god jul og et feiende flott nytt år med mange turer og fine bilder :-D

Spurvehauk

Spurvehauken fattet også denne helgen interesse for skrikene på hytta, nå representert av en noe mer myndig dame.

Haukebesøk

I helgen var jeg på hytta en tur for å ordne litt saker...og slappe av litt. Denne gangen var jeg heldig med at brodern kom på besøk og hjalp til med det som skulle gjøres, og ekstra heldig var jeg med at han er en gammel fuglekikker som fikk med seg at en Spurvehauk drev og herjet med Nøtteskrikene som frekventerer foringsplassen. Fram med kamera i en fart og komme seg i posisjon fra hyttevinduet...ganske behagelig fotoskjul egentlig.

Dette har jeg hatt et håp om skulle skje, og vi var så heldige at det hele varte i nesten en time, med stadige angrep fra hauken. Mest imponerende var det hvor rolig skrikene tok det hele, de hoppet stort sett til side for å unngå haukens klør, for så å spise rolig videre. Alt skjedde i ganske høyt tempo, og kamp/jaging mellom skrike og hauk fikk jeg dessverre ikke fanget, men noen bilder av en gild unghauk ble det.